Endret: 12 okt 2016     Opprettet: 19 nov 2015

Romsås - før og nå

Fra gård og skysstasjon til moderne og hektisk drabantby.

Historisk sus

Allerede på 1700-tallet hadde kjørekarer og hestelass satt sine spor på den smale svingete veien forbi Romsås.

Trafikken ble etterhvert stor, og snart kom det opp hvile- og skjenkesteder etter veien. Disse hvilestedene er beskrevet som steder fylt med fluer, kaffeduft og gammel tobakksrøyk.

Også gårdene Romsås, Rommibakken og Bonkall hadde tilbud til veifarende folk i flere generasjoner.

Romsås drev gjestgiveri ved siden av annen gårdsdrift, denne store praktbygningen som lå ved Fossumveiens begynnelse på Trondheimsveien hadde på 1800-tallet mange i sitt brød.

Selveste Prins Christian Frederik som ble valgt til konge for noen måneder av riksforsamlingen på Eidsvoll i år 1814, sto en vårdag i slutten av mai samme år, og ventet på skyss utenfor Romsås gård.

Samme året på sensommeren, reiste kong Karl Johan oppover gjennom Stovner der han også stoppet og tok en liten pause på Romsås gård, før kongen og hans følge reiste videre.

Romsås gård

Romsås gård lå på nedsiden av Trondheimsveien, og var i sin tid en av de største gårdene i Østre Aker med 400 mål dyrket mark og 1500 mål skog. Navnet tyder på at gården ble ryddet av «raumarne», eller romerikingene som det heter i dag. Den har eksistert fra 1550-tallet til den ble revet etter en brann på 1980-tallet.

Romsås var også skysstasjon og gjestgiveri opp til ca 1900. Da var 11 personer sysselsatt, og de bodde også på gården.

Romsås hadde skogteig på områdene ved Emanuelfjell, Ravnkollen og østsiden av Steinbruvann til Røverkollen. Den ble solgt fra Kronen i 1663. Romsås-byen er bygget på gårdens skogområder.

Stedsnavnet er i dag knyttet til drabantbyen Romsås, altså blokkbebyggelsen fra begynnelsen av 1970-åra. OBOS fikk i 1967 (byggestart 1969) tillatelse av Oslo kommune til å bygge en ny drabantby.

Planleggingen av det moderne Romsås

Romsås-bebyggelsen ble først planlagt med 800 boliger i tre- og fireetasjers blokker og 400 boliger i rekkehus. Myndighetenes krav til veibredder, stigningsforhold og ledningsnett i det kuperte terrenget gjorde prosjektet for kostbart, og det måtte skrinlegges. Arkitektene gikk sammen og dannet Romsås-teamet og planla området på nytt. Det ble nå utarbeidet en reguleringsplan for 2600 boliger i tre til åtteetasjers blokker. Bilfritt, variert og tilrettelagt for friluftsliv var målet for drabantbyen.

Arkitektene var opptatt av å bygge tett. Plassdannelsene mellom husene og tett bebyggelse skulle være en kontrast til de store friområdene rundt bebyggelsen. Romsås-teamet måtte også tenke på hvordan husene ville ta seg ut på lang avstand. Silhuett og fjernvirkning var viktig. Kjøreveisystemet ble forenklet til en ringvei rundt hele området, og bebyggelsen ble konsentrert til gangveier innenfor ringveiene omkring et stort indre friareal. Dette var banebrytende trafikkdifferensiering på slutten av 60-tallet. Det å skille biltrafikk fra myke trafikanter var helt nye tanker som skulle bli vanligere etterhvert.

Dagens Romsås

Deler av området tilhørte opprinnelig Lillomarka, og bebyggelsen grenser til marka. Selve Romsås-området har et samlet areal på omkring 900 mål. Av dette opptar det indre friområdet over 200 mål. Høyden over havet varierer mellom 200 og 300 meter.

Romsås fikk seks borettslag: Røverkollen, Tiurleiken, Ravnkollen, Svarttjern, Emanuelfjell og Orremyr. Seinere ble Romsåslia borettslag bygd som et seniorborettslag. Borettslagene utgjør 2 600 boliger tilsammen.

Romsås ligger nordøst i Groruddalen i Oslo, ca. 15 km fra Oslo sentrum. Drabantbyen med om lag 7 000 innbyggere sto ferdig midt i 1970-årene, og ligger som en by midt inne i skogen med et lite tjern og frukttrær mellom blokkene.

Området er bygd ut med blokker fra fire til ti etasjer. I 70-årene vakte Romsås stor interesse blant fagfolk, og det ble sett på som et område der nye boligidealer ble prøvd ut.

Den første innflyttingen fant sted rett før jul i 1970 i Ravnkollen borettslag. Røverkollen var det siste som ble innflyttingsklart; dette skjedde høsten 1974.

Boligområdene er planlagt slik at biltrafikk ikke skal skje gjennom boligområdene. Fotgjengere kan ferdes over hele området uten å komme i konflikt med biltrafikken. T-banen er en viktig del av kollektivtransporten. Romsås T-banestasjon ble ferdig i 1974 og bydelen har sitt eget Senter med både butikker og offentlige velferdstilbud. Administrativt er Romsåsbyen i dag en del av Grorud bydel.

Kjente personer som har bodd på Romsås

På Romsås har det bodd mange forskjellige slags mennesker. Noen av dem har vært berømte, både i Norge og internasjonalt. Her har det bodd forfattere, musikere og politikere.

Forfatteren Torgrim Eggen bodde på Romsås på 1970-tallet, fra han var 12 år til han fylte 20 år. Andre forfattere som har bodd her i voksen alder er Eystein Eggen og Jan Kjærstad. Lyrikeren Inger Hagerup bodde i en eldrebolig på Romsås senter fra 1977 til 1980.

Musikeren Jan Garbarek, som er internasjonalt anerkjent som komponist og saksofonist, har også bodd på Romsås. Datteren hans Anja Garbarek, er også musiker. Hun vokste opp på Romsås. Rapperen Don Martin er også fra Romsås. Hans Christian Alsvik, kjent fra en rekke naturprogram på NRK, har bodd på Romsås. En del av de programmene han lagde, ble til i naturen rundt Romsås. Av idrettsfolk som har bodd her, kan Grete Waitz og Erik Johnsen nevnes. Sistnevnte vant olympisk sølv i hopp i Calgary i 1988.

Kilde: Nittedalsporten.no, Lokalhistoriewiki.no, oppdaggroruddalen.no, romsas.no